– Viktig å involvere innbyggerne tidlig

LÈVA Urban Design er opptatt av å involvere lokalmiljøet så tidlig som mulig i utviklingsprosjekter. Det gjøres gjennom gode og gjennomtenkte medvirkningsprosesser. For tiden er de i gang med første steg i medvirkningsprosessen til den nye bydelen på Tangenkaia.

I mars var første mulighet til å delta i medvirkningsprosessen gjennom en digital spørreundersøkelse. Denne ble spredt bredt i lokalmiljøet både via SMS og med god hjelp av lokale kontakter i bydelen. Målet er at så mange som overhodet mulig skal engasjere seg i «Drømmen om Tangenkaia». 

– 500-1000 svar er veldig bra, men alt kommer selvsagt an på bredden i svarene som kommer inn. Vi blir stadig overrasket over hvor mange som engasjerer seg. Det som også er fint er at folk gjerne engasjerer seg og sier sin mening fordi de har lyst, ikke fordi de føler de må, sier Aslaug Tveit, gründer av LÈVA Urban Design. 

Det er LÈVA som er ansvarlig for medvirkningsprosessen på Tangenkaia. De er brennende opptatt av at medvirkning er mye mer enn kun et folkemøte, slik det tradisjonelt har blitt gjort i Norge. Tveit har med seg tankegangen om å involvere folk så tidlig som mulig fra skolen hun er utdannet på i Danmark. I nabolandet vårt er praksisen knyttet til planlegging av byer og steder mye mer fokusert på å tenke på menneskene først, med innbyggerne og brukerne av stedet satt i fokus. 

Hun roser Drammen kommune eiendomsutvikling AS (DKEU) og Bane NOR Eiendom, som sammen eier Tangenkaia Eiendom, for å ta medvirkningen fra de som skal bruke Tangenkaia i fremtiden på alvor. 

– I mange prosjekter så begynner involvering altfor sent i prosessen, men når det gjelder Tangenkaia, har de hatt mål om å ha en annerledes og mer inkluderende prosess fra starten av. Det er svært viktig og riktig, ikke minst for å få tillit hos befolkningen, sier Tveit. 

Viktige innspill 

LÈVA jobber med tre steg i en medvirkningsprosess: 
1. Innsikt: Forstå dagens bruk og behov
2. Innspill: Her inviteres folk til å komme med løsninger og forslag til området 
3. Validering: Har vi forstått det riktig? Har vi sikret de viktigste behovene som har kommet frem? 

Steg 1 er det som er i gang på Tangenkaia nå. Målet med spørreundersøkelsen som er sendt ut, er å få innsikt fra de som bor i nærmiljøet, jobber i nærheten eller bruker området i dag: Hva er folks drøm for Tangenkaia i fremtiden? Har du noen gode idéer til hva som kan skje i området her og nå? Innsikten som samles inn er omfattende, og det tar noe tid å svare på undersøkelsen. Programmet hvor innsikten samles inn er et program som ikke bare er tekst, men også med en kartløsning, slik at det er enkelt å se og gi tilbakemelding på stedene vi ønsker å få innspill til. 

– Vi jobber med å finne ut av hva ønskene er for fremtiden, men det er også viktig å få folk til å bruke området allerede nå. Vi ser derfor på sammenhengen mellom det som ønskes i fremtiden og om det er noe som kan løses her og nå gjennom midlertidige tiltak. Det handler om å gjøre Tangenkaia til en destinasjon allerede nå, sier Tveit.  

Lang og relevant erfaring

I LÈVA har de lang erfaring med både utvikling av områder, aktivisering av områder som kanskje har ligget «dødt» en stund og medvirkningsprosesser, i samarbeid med både kommuner og eiendomsutviklere. I Stavanger jobbet de med prosjektet Urban Sjøfront fra 2012-2018. Det er mange likheter med dette området og Tangenkaia/Strømsø. 

– Urban Sjøfront var et offentlig-privat samarbeid som hadde mål om å skape en attraktiv bydel utover enkle tomtegrenser. Dette ble blant annet gjort gjennom å skape spennende arrangementer, bygge nettverk mellom gründere og kulturaktører i byen og skape attraktive møteplasser for både nye og gamle beboere i området. Dette området er i dag kjent som det kreative distriktet i Stavanger der det stadig dukker opp nye og spennende initiativer. Fra denne prosessen i Stavanger har LÉVA mye erfaring å ta med seg inn i arbeidet med Tangenkaia, både alt som gikk galt og alle sukesskriteriene for å lykkes med å skape en ny spennende bydel i et tidligere industriområde, sier Tveit. 

I Oslo ble LÈVA hyret inn med oppgaven om å skape mer liv og aktivitet langs havnepromenaden for Oslo kommune. Da arbeidet startet i 2015 var det lite som viste tegn til at det var en havnepromenade langs den planlagte 9 km lange strekningen i Oslo, utover på Aker brygge, og noen få andre delstrekninger. I årene da LÈVA var koordinator fra 2015-2017 ble en rekke nye tilbud og funksjoner etablert i området, alt fra den populære mathallen Vippa, til SALT Art & Music, og et stadig voksende badstumiljø. Bak disse initiativene står det engasjerte ildsjeler og gründere som LÉVA hjalp frem i få til avtaler og etableringer.

Brobygger

Omtrent alle de 11 som jobber i LÈVA har den samme utdanningen fra Danmark som Aslaug selv. Det er for å sikre at LÈVA tilbyr en nisjekompetanse hvor tankesettet fra Universitet i Aalborg praktiseres. 

– Det gjør jo at det begrenser seg veldig hvem vi kan ansette, men det er veldig viktig for oss at vi beholder den nisjen vi har og at vi fortsetter å være gode på og utvikle oss innenfor denne måten å tenke brukermedvirkning og byutvikling på, sier Tveit. 

Per nå jobber LÈVA både med kommuner og private eiendomsutviklere. De har derfor god erfaring med å jobbe med både de som lager reguleringsplanene og de som vedtar reguleringsplanene. 

– Vi kan ofte være en brobygger mellom det offentlige og private. Det viktigste er at vi alle drar lasset sammen for å sikre en god stedsutvikling, sier Tveit.