Studietur til Aarhus

I forbindelse med prosjektet vårt på Tangenkaia, var både styret og administrasjon i Eidra på studietur til Aarhus i mai 2025. Formålet var å lære av Aarhus sin nye bydel, Aarhus Ø.

Bydelen Aarhus Ø har mange fellestrekk med Tangenkaia. Aarhus Ø ligger langs vannet og er, på
samme måte som Tangenkaia, en bydel som utvikler seg hver dag og som skal bli en levende bydel
for byliv hele året rundt. Aarhus Ø har boliger, bylivsaktiviteter, butikker og aktiviteter ute og inne og en lang promenade med mattilbud langs vannet.

Førsteinntrykket var en liten, gammel bydel. Brostein, bygninger på 2–3 etasjer, fargerike fasader
og folk som satt på lange benker og stoler for å nyte kveldssolen. Vi ble glade og gledet oss til å
utforske mer av byen dagen etter.

Unike bygninger

Neste morgen våknet vi til fint vær. Vi krysset Havnegata og gikk over på havnesiden, mellom sjøen og byen. Der ligger Aarhus’ nye bydel, Aarhus Ø. Skalaen her var en helt annen enn den vi så i går. Store byrom, romslige aktivitetsområder og brede promenader. Bygningene har ulike fasader, et mangfold av materialer og høyder som varierer fra 6–7 etasjer og opp til Danmarks høyeste bygg, Lighthouse, som rager 142 meter over bakken.

På en spasertur med Rasmus Højkjær Larsen fra Aart Arkitekter gikk vi langs boulevarden og fikk se flere kreative bygninger. Blant høydepunktene var Solbrilleplassen, Isbjerget, Ø-linjen, Bassin 7
(Havnepromenaden), Nicolinehus, Bestseller, Navitas, Kristine Jensens landskap og plasser, DOKK 1 og Fredenstorv (et midlertidig torg). Ingen av byggene lignet på hverandre – alle var helt unike, men likevel bundet sammen av en felles infrastruktur: Promenade, kafeer, barnehager, lekeplasser og rekreasjonsområder.

Utnytter luft og sol

Langs havneområdet er det plass til mennesker i alle aldre. Bygningene er i stor skala, og byrommene føles «overdimensjonerte». Vi forsto at det lå en strategi bak: Å utnytte luft og sol på en gjennomtenkt måte, med høyde i fasadene og romslighet i byrommene. Kommunen har regulert tomtene og solgt dem til ulike investorer og utbyggere, som sammen har tilrettelagt for fleksibilitet og mangfold. Målet har vært å gjøre bydelen til en ny destinasjon.

En ting vi synes var veldig inspirerende, var at kommunen og utbyggerne har sørget for at 25 prosent av de nye boligene kan leies ut, slik at folk fra alle sosiale lag får muligheten til å bo og nyte den nye, luksuriøse bydelen.

Vi la også merke til hvordan vegetasjon og privatisering av deler av kantsonene er noe danskene
mestrer. De viser verden sin evne til å bygge opp et fellesskap og en identitet, også i grensesnittet
mellom privat og offentlig rom.