Følger prosjektene fra drøm til virkelighet
For Einar Lunøe er arkitektur og by mye mer enn en designprosess. Det handler om helhet, og samarbeid, der det ligger en stor verdi i prosessen, håndtering av omgivelsene, og det som leder opp til arkitekturen.
I oppveksten flyttet Einar Lunøe og familien, fra studentby i Bergen til en drabantby i Trondheim, før han på midten av 70-tallet flyttet inn i et arkitekttegnet hus i Kragerø. Kanskje interessen for arkitektur ble vekket da. Han synes i alle fall det var spennende å se kvalitetsforskjeller i bosituasjoner, det sosiale rundt, og løsningene som var i det nye tre-huset.
– Besteforeldrene mine bodde også i Kragerø, i et gammelt hus, og jeg opplevde nok gradvis en økende interesse for hvordan husene forteller historier, hvordan farger og romlige løsninger gir forskjeller, og hvordan lyset kommer inn, sier Einar Lunøe.
Einar bor på Kampen i Oslo, der han og familien har bodd i samme hus siden 1997.
– Vi trives veldig godt her. Vi bor i et gammelt laftet og lavteknologisk bygg fra 1850-årene, i et område der jeg egentlig både får storbyliv, småbyliv og hageliv samtidig, sier han.
Jobber med Rådhuskvartalet
Etter endt utdannelse i Trondheim og Århus var han sivilarkitekt. Etter å ha jobbet noen år på andre arkitektkontorer, startet han i 2006 alt. arkitektur AS sammen med tre andre, og der er han i dag partner, arkitekt og byutvikler. Gjennom årene har han bidratt til mange spennende prosjekter. Et av dem han trekker frem i Drammensregionen, er NSB Kompetansesenter på Sundland Verk.
– Selv om kompetansesenteret er ett bygg, ligger det i et område som fortsatt er i utvikling. Jeg hadde lenge ansvaret for reguleringsplanen for området, og la sammen med flinke kolleger føringer for hvordan Sundland Verk skal bli. Oppgaven sammenfatter det jeg er glad i ved faget på best mulig måte. Den dreiet seg om å skape gode og riktig dimensjonerte byrom, et sosialt inkluderende bygulv, og gode rammer for byliv, samt gi svar til hvordan gamle og nye bygg gir muligheten til å skape merverdier for det fremtidige, sier han.
Eidra samarbeider med Einar og alt.arkitektur for utvikling av Rådhuskvartalet i Mjøndalen. Også her trekker han frem samspillet mellom det man har i dag – og det nye, der mulighet til samspill og tidsdybde gjør prosjektet spennende.
– I Rådhuskvartalet har man mulighet til å utvikle noe helhetlig og bærekraftig. Man kan bevare, eller ombruke, samtidig som man skaper nye byrom, bygg og nabolag, sier han.
Etter 35 år i bransjen er nemlig ikke selve designprosessen like viktig for ham. Det er derimot alt som skjer i forkant, avklaring av rammer og hvordan bygg eller områder brukes i etterkant.
– Jeg har tatt en etterutdanning innen urbanisme, fra 2005, der det legges vekt på bystrukturens funksjon, sammenhenger og byrom, og hvordan den gir en form for økonomi. Man får ved et mer overordnet blikk også med seg landskapet, og kan dermed se helheten på en annen måte. Jeg er opptatt av gode løsninger og god arkitektur, men ser at jeg ved å ta ansvar for mer av det grunnleggende kan skape kvaliteter som andre kan jobbe videre med, sier Einar, og legger til:
– Jeg var fotballtrener for barn i noen år, og da lærte jeg dem at det er morsommere å spille når flere er innom ballen på veien til mål, enn når bare en tar ballen og scorer. Jeg regnet det faktisk ikke som mål hvis bare ett barn hadde sparket ballen. Det er egentlig litt av det samme – det er morsommere og oppleves bedre hvis flere har bidratt, på vei mot mål.
Bærekraft og gjenbruk
Når han jobber med tilretteleggingen, er det flere ting han ser på. Han nevner blant annet det «demokratiske bygulvet», som beskriver det vi har felles, verdi av det vi bygger for alle – som er viktig også for dem som ikke har så mye, eller for eksempel ikke har bil.
– Medvirkning, altså samarbeid med omgivelsene, er også en viktig del av prosessen. Vi jobber ofte med involvering i tidlig fase, og er opptatt av stedsøkonomi og stedsidentitet. Det handler om hva som finnes fra før og hvordan man skal videreføre det, sier han.
Hvordan man jobber som arkitekt har endret seg mye siden han studerte. Blant annet tegnet de i starten med tegnemaskin montert på et stort arbeidsbord. Einar lærte seg data mens han studerte og begynte å jobbe digitalt da han kom ut i fast jobb.
– Samtidig jobber vi nok med flere ansvarsområder nå. Det er mer vi skal passe på av ytre rammebetingelser, og kanskje får arkitekturen lide. Vi tar samtidig mer hensyn til et mer omfattende lovverk, som sikrer flere interesser og krav, samtidig som vi tar hensyn til bærekraftselementene, for eksempel når det gjelder materialbruk og energi, sier han.
Dette med gjenbruk blir også et tema i Rådhuskvartalet. Som med mange andre prosjekter, er det flere hensyn man må ta.
– Det er et komplekst prosjekt, men samtidig kan vi bidra til å gjøre noe spennende for Mjøndalen. Det blir spennende å se hva våre forslag ender med til slutt, for til syvende og sist er vi i slike prosesser bare rådgivere, ikke beslutningstakere, sier Einar.
