Tangenkaia = stedet som skapte Drammen

Drammens eldste bydel, Norges eldste tømmerkontrakt og havnevirksomhet i mange, mange år. Tangenkaia bærer på en lang og stolt historie, og mange har hatt sin arbeidsplass her gjennom flere hundre år. 

– De eldste skriftlige kildene om dette området går tilbake til baglerhøvdingen Reidar Sendemann på slutten av 1100-tallet. Da var det allerede skipsbygging her, sier Odd Myklebust, journalist og lokalhistorieformidler.  

De neste 20-30 årene skal Tangenkaia gå gjennom en transformasjon, fra havneområde til en ny bydel med bolig og næring. Det er mye historie å ta med seg, og Odd har gravd frem interessante høydepunkter både om næringen og ikke minst om noen av menneskene som tilbragte sin tid her. 

– Strømsø var ikke et sted før i 1650, og Bragernes eksisterte fordi det lå midt mellom Kongsberg og Oslo. Det var fire mil hver vei og akkurat passe avstand til å hvile hester og kanskje køye for natten. Det lå strategisk plassert, men utover det var det ingen grunn til at det skulle være en by her. Det kom med trelasthavna, sier han. 

Hollender-tiden

Norges eldste tømmerkontrakt ble skrevet i 1340, på det vi i dag kjenner som Tangenkaia. Kontrakten handlet om utskiping av tømmer til Tønsberg. Den gangen het området Kobbervik. 

– Vi vet fortsatt ikke hvor navnet Kobbervik kommer fra. Noen har ment at det har noe med kobber å gjøre, men det er ikke så sannsynlig, for det har ikke vært så mye som et gram kobber der. Sannsynligvis kommer det fra ordet «kaupe», som er det gamle norske ordet for å kjøpe eller handelssted. Og da kan det ha vært et handelssted veldig lenge, kanskje siden vikingtiden, sier Odd. 

Han synes Hollender-tiden er den mest interessante delen av historien. Rundt år 1500 kom vannsaga som et teknisk vidunder. Før det delte de tømmerstokkene i to, så hver tømmerstokk var to plank. Med vannsaga kunne du få 7-8 plank per tømmerstokk. 

– Det gikk ti ganger så fort å sende tømmerstokken gjennom vannsaga. Det revolusjonerte inntektene voldsomt. I tillegg var verdenssituasjonen sånn at det var et skrikende behov for tømmer. Først i Nederland, og deretter England, Danmark og Tyskland. Alle kom hit for å hente tømmer, og plutselig ble Drammen en internasjonal by, sier Odd. 

Beryktet vertshus

Odd påpeker at det må ha vært veldig spesielt for Drammen, som på den tiden var en fattig by. Norge var et fattig land. 

– Nederland var på 1600-tallet verdens rikeste nasjon. De hadde allerede begynt å handle med orienten, og gikk i land her i silkedrakter, sier han. 

På 1600-tallet var det også et beryktet vertshus på Tangenkaia som ble drevet av en gammel sjørøver, John King. 

– Det er for eksempel en spennende beretning i rettsbøker om en engelskmann som bodde på dette vertshuset, og som druknet da han skulle svømme over til Holmen for å bade en sommerdag på 1660-tallet. Dødsfallet ble varslet hos byfogden på Strømsø av en person som var mørkhudet. Engelskmennene hadde altså en tillitsvalgt blant seg, som kunne både lese og skrive, og som var mørkhudet. Drammen har med andre ord vært en mangfoldig by lenge, sier Odd. 

Døyt og fløyten

Fortsatt kan man merke spor fra Hollender-tiden i Drammen. I nærheten av Tangenkaia har vi Hollendersvingen og Hollenderkollen. Og når vi sier at det ikke betyr en døyt – hva er egentlig en døyt? 

– Det er faktisk pengeenheten de brukte på 1600-tallet. Så når man betalte noe på Tangenkaia, var det med en døyt. Uttrykket når noe «går fløyten» er også fra denne tiden. Fløyten var navnet på skipene deres, det var handelsskip som var bygget for å laste tømmer, sier Odd. 

Det er ingen tvil om at Tangenkaia, og det som skjedde her for mange, mange år siden, har satt sine spor på mange måter.

– Det er dette stedet som skapte Drammen. Før det var ikke Drammen en by, sier han.