– Enhver byutvikling starter med møteplassene

Selv en som er Oslo-patriot på sin hals, kan være svak for byutviklingen som har skjedd i Drammen. 

Erling Fossen har master i bygeografi og har drevet med byutvikling i Oslo de siste 30 årene. De siste åtte årene har han jobbet som daglig leder i Oslo Metropolitan Area, hvor også Drammen kommune eiendomsutvikling AS (DKEU) er medlem.

Oslo Metropolitan Area er en forening som samler alle de største private og offentlige byutviklerne i Osloregionen, og som skal arbeide for at Osloregionen blir et forbilde for byutvikling.

– Jeg forstår byutvikling som å lage den perfekte rammen for at folk skal kunne danse sine liv, for å vri litt på det klassiske Tage Erlander-sitatet. Byutvikling er så mye mer enn bare høyder på bygg, og attraktive førsteetasjer. Jeg er ser på byens fysiske omgivelser som innbyggernes størknede verdigrunnlag der det viktigste er de fellesrommene vi deler. De vakreste arealene i en by skal være av høy kvalitet, inkluderende og tilgjengelige for alle. Enhver god byutvikling må starte med møteplassene, og så kommer byggene og økonomien i prosjektet etterpå, sier Fossen.

LES OGSÅ: FutureBuilt 2.0: Områdesatsning

Svak for byutviklingen i Drammen

Fossen er Oslo-patriot så det holder. Født og oppvokst i drabantbyen Bogerud og har de siste 25 årene bodd på ulike lokasjoner i Oslo sentrum før klassereisen foreløpig har endt på Montebello. Det er også byen han kjenner aller best til når det kommer til byutvikling, men hvis han skal trekke frem byer i området rundt Oslo som har gjort en fin reise innen byutvikling, så nevner han blant annet Drammen. 

– Jeg var nylig i Moss og besøkte Hoegh Eiendoms store prosjekt Verket – på den gamle Petersontomta, og de har lykkes godt med å lage en helt ny multifunksjonell bydel der det gamle og det nye samspiller utmerket. Jeg har også alltid vært svak for byutviklingen i Drammen, som startet med å forsterke aksen mellom jernbanestasjonen og Bragernes torg. Drammen har klart å vokse innenfra og ut, noe som er viktig for å forsterke den tette byen. Lillestrøm har også vært flinke til å bevare den gamle kvartalsstrukturen når de har bygget mye høyere og tettere de siste årene, sier han.

– Hva tror du er spesielt viktig å tenke på for eiendomsutviklere når de skal bygge boliger for fremtiden? Har de en lang vei å gå for å tenke nytt?

– Eiendomsutviklerne i Oslo, som jeg kjenner best til, har kommet en lang vei det siste tiåret. Før startet alle nye bolig- og byutviklingsprosjekter med XL-arket. Vi må ikke glemme at eiendomsbransjen er Norges nest største næring etter olje- og gass, og nesten all risikovillig kapital i Norge har gått inn i eiendom. Nå tenker de store og seriøse aktørene byutvikling i en helt annen kontekst. Mange av dem starter med å spørre hva bygget deres vil gi tilbake til byen. Eiendomsutviklerne har blitt byutviklere, sier han. 

Kan ikke herme etter Oslo

En av de viktigste oppgavene til eiendomsutviklere, er å legge til rette for næringsvekst og tilflytting, samtidig som de skaper en verdi for de som allerede bor i byen.

– Alle byer rundt Oslo har en grunnleggende utfordring: Hvordan skape kompetansebaserte arbeidsplasser? Hvordan klare å tiltrekke seg den unge og høyt utdannede arbeidskraften? Ingen liker å bli redusert til en soveby med kun offentlige- og servicebaserte arbeidsplasser. Svaret kan ikke være å herme etter Oslo. Tenk hele Osloregionen som et felles bo-, arbeids- og servicemarked, og lag bygg og steder med regional attraksjon. Fremtidens arbeidsplasser vil bli langt mer fleksible, det vanlige kontorbygget synger på siste verset, og da blir det lettere å lage attraktive co-working steder i hele regionen av typen MESH som nå er i Drammen, sier Fossen.

LES OGSÅ: Boligkjøpsmodeller skal få flere til å eie egen bolig